Hvorfor klimafestival?

Klimafestivalen § 112 prøver å gjøre deg til klimaaktivist. Hvorfor er det så viktig?

Klimafestivalen § 112 braker løs 30. desember, og varer til 11. januar. Den rommer en lang rekke prosjekter og initiativer, blant annet denne bloggen. Festivalen foregår over hele landet, drives av frivillige, og alle bidragsytere og arrangører deltar uten kompensasjon. Vi snakker altså om en ganske unik, folkelig mobilisering.

Hvorfor trengs den egentlig?

Norge er et lite land, men en stor olje- og gassprodusent, og dermed det vi kan kalle en stormakt i atmosfæren: Det vi gjør med utvinningstakten på norsk sokkel, Statoils prioriteringer og Oljefondets fossile investeringer har en vesentlig innvirkning på det store bildet.

Her er en skremmende god oversikt over hva slags konsekvenser verden går i møte, hvis vi fortsetter på dagens utslippsbane. En annen utmerket artikkel finner du her.

Dette er dyster lesning. Vi har i dag stø kurs mot en global temperaturøkning innen utgangen av århundret, som trolig er uforenlig med et organisert verdenssamfunn, og som raskt kan føre til den sjette massetryddelsen av planter og dyr i jordens geologiske historie.

Et av Klimafestivalens mål er å øke bevisstheten om hvor alvorlig dagens klimasituasjon er. Men vi vet også at de verste scenarioene fremdeles kan avverges, og at vi har alle løsningene som trengs for å sikre en trygg klimaframtid. Grunnlovens § 112 kan bli en viktig redskap for å få våre politikere til å satse mer på slike løsninger. Les gjerne høyesterettsadvokat Pål W. Lorentzens viktige refleksjoner rundt «miljøets generalklausul» i kronikken «En setning som kan forandre Norge», samt artikkelen «Grunnlovens § 112 – et fyrtårn for det grønne skiftet».

Klimafestivalen er en del av en voksende, global bevegelse. Over hele verden mobiliserer folk for noe så selvfølgelig som en levelig klode. I anledning den verdensomspennende klimamarkeringen People’s Climate March 21. september i år, skrev jusprofessor Beate Sjåfjell noen lærerike og interessante refleksjoner rundt Grunnlovens § 112 i et klimaperspektiv. Hun avsluttet: «Grunnloven § 112 krever en fundamental gjennomgang og dyptgående reformer. Alternativet er å sette selve vårt eksistensgrunnlag på spill. Et slikt fundamentalt brudd på Grunnloven bør ikke få gå upåaktet hen. Ikke bare i USA, men også i Afrika, Asia og Europa saksøkes statene fordi de ikke ivaretar borgernes rett til et levelig klima og miljø. Er det et slikt søksmål den norske stat venter på?»

Dette er sterke ord fra en professor i juss. Hun får støtte fra flere eksperter, f.eks. Gunnar Kvåle ved UiB og advokat Cathrine Hambro, som har utredet hvorvidt Oljefondets tjæresandinvesteringer er ulovlige. Under seminaret på UiO, «Grunnlovens § 112 – fra ord til handling», som du kan se opptak av her, ble § 112 belyst fra mange hold.

Klimafestivalen henter sitt navn – og sin inspirasjon – fra en grunnlovsparagraf med stor kraft. I klimakrisens tid, der vi vet at mer enn to tredjedeler av verdens fossile reserver må bli liggende i bakken, er det betimelig å rette søkelys mot Norges utvinningstakt og fossile investeringer i lys av Grunnloven. Derfor kommer flere av festivalens arrangementer til å ha et politisk fokus. Men i arbeidet med å invitere organisasjoner og aktører inn i en samlende markering, er vi vel så opptatt av initiativer som er bevisstgjørende på andre måter. Disse handler gjerne om kultur og kreativitet, om å skape arenaer for formidle kunnskap og snakke sammen om det som skjer – og ikke minst om hva vi kan gjøre i hverdagen og lokalmiljøet for å få fart på klimatiltak med store gevinster for helse, livsglede, økonomi, sysselsetting og velferd.

I nettmagasinet Energi og klima kan du finne mye bra stoff om det grønne skiftet som allerede er i gang over hele verden, men som trenger kraftig drahjelp, både av politikere, næringsliv og enkeltmennesker.

Denne drahjelpen kan gjerne kalles «demokratisk mosjon», enten den foregår som klimaskirenn, teaterforestillinger, politiske utspill, fagseminarer eller aktivitet på sosiale medier. Vi håper du blir med på løpet i vinter.

 

Hilsen bloggredaksjonen:

Aleksander Melli

Linus Jakhelln

Andrea Fritsvold

Ragnhild Freng Dale

Hans Jørgen Rasmussen

Inge Olav Fure